Jens Galåen
| Jens Galåen | |||
|---|---|---|---|
 Jens Galåen i 25-årsalderen | |||
| Født | 25. apr. 1893 Røros | ||
| Død | 13. mai 1963 (70 år) | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, redaktør | ||
| Parti | Arbeiderpartiet (–1923) Norges Kommunistiske Parti (1923–) | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Jens Galåen (født 25. april 1893 på Røros, død 13. mai 1963) var en norsk avisredaktør og politiker. Han var med i Arbeiderpartiet, og ble etter partisplittelsen i 1923 sentral i Norges Kommunistiske Parti. Galåen hadde blant annet jobben som redaktør for NKPs vestlandsavis Arbeidet.
Han var bondesønn, og ble tidlig politisk engasjert. Fra 1918 til 1919 satt han fengslet på grunn av militærnekting. Han bidro i den lokale arbeideravisen Arbeidets Rett på Røros, og fra 1919 til 1923 hadde han stillingen som redaktør.
Etter den store partisplittelsen i Arbeiderpartiet i 1923 fulgte han det nye Norges Kommunistiske Parti. Han var journalist i NKPs avis Buskerud-Arbeideren fra 1924 til 1925 og redaktør i partiets avis Møre Arbeiderblad fra 1925 til 1929.
Deretter ble han redaktør for NKPs sentrale avis på Vestlandet, Arbeidet i Bergen.[1] I 1933 måtte han imidlertid ha avløsning, da han tok fatt på studier ved Kominterns kaderskole i Moskva. Der studerte han ved den såkalte Lenin-skolen, MLS.[2] Etter oppholdet i Sovjet kom han tilbake til jobben som redaktør.
Han satt også i partiets sentrale ledelse fram til mars 1931. Da måtte han gå ut av selve «politbyrået». Årsaken var at partiets svake økonomi ikke tillot reisingen fra Vestlandet til Oslo.[3]
I 1936 måtte han nok en gang ha avløsning i redaktørjobben, nå fordi han var utpekt til å være NKPs representant i Komintern i Moskva. I denne forbindelse ble han kooptert inn i partiets sentralkomité, siden Komintern kun aksepterte representanter som satt i kommunistpartienes ledelse.[4] Arvid G. Hansen måtte overta avisen.
Galåen ble imidlertid sendt tilbake fra Moskva allerede høsten 1937, da Komintern var lite fornøyd med innsatsen hans.[5] I 1938 tok han igjen opp arbeidet som redaktør i Bergen en periode.[6] Samme året redigerte han boka Norske frivillige i Spania. En dokumentasjon om antifascistiske frontkjempere i Spania, der Adam Egede-Nissen, Lise Lindbæk og Nordahl Grieg var bidragsytere.[7]
Da de tyske okkupantene arresterte en rekke NKP-folk i Bergen i november 1940, ble ledelsen på Vestlandet hardt rammet. Det ble snart klart at tyskerne hadde detaljkunnskap både om partiet og om et møte som var avholdt, derfor begynte det å gå rykter om at okkupantene hadde en kilde blant partiets egne. Mistanke ble rettet mot Galåen, som på det tidspunkt var Vestlandsleder Peder Furubotns bitreste opponent i partiet.[8][9][10]
Med store deler av partiets Vestlandsledelse satt ut av spill i Ulven fangeleir ble det strid om hvordan arbeidet skulle videreføres. Galåen foretok et forsøk på å overta ledelsen av NKP lokalt, og framsto som om han hadde partiets sentralledelse i ryggen. Om det var tilfelle, er usikkert. Uansett tapte han i striden mot Furubotn, som[når?] fikk Galåen ekskludert fra partiet og stemplet ham som «falskspiller og provokatør».[11]
Mot slutten av 1942 ble det gjennomført nye arrestasjoner i Bergensområdet, der tyskerne nok en gang klarte å rulle opp store deler av motstandsbevegelsen og NKPs apparat. Blant de over 30 som nå ble tatt var også Galåen.[12] Han ble 8. september 1942 plassert på Ulven, før han 8. mai året etter ble overført til Grini. 4. november 1943 ble han sendt til Tyskland og Sachsenhausen som «fange nr. 72771». Han ble overført til Mauthausen der han satt til krigen sluttet.[13]
Etter krigen gjorde Vestlandske Distrikt av NKP en henvendelse til Landssvikavdelingen ved Bergen Politikammer for å få oppklart hva som var årsaken til arrestasjonene i 1940, men da det ble forelagt sterke indisier som pekte mot Galåen, valgte partiet å ikke gå videre med saken, som fortsatt kan sees som uavklart.[14][15]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Side 364. Jakob Friis & Trond Hegna, «Arbeidernes leksikon» bind III, 1933.
- ^ Side 369. Ole Martin Rønning: Stalins elever, Universitetet i Oslo 2010
- ^ Side 233. Ole Martin Rønning: Stalins elever. Kominterns kaderskoler og Norges Kommunistiske parti 1926-1949. Doktoravhandling i historie, Universitetet i Oslo 2010.
- ^ Side 190. Ole Martin Rønning: Stalins elever. Kominterns kaderskoler og Norges Kommunistiske parti 1926-1949. Doktoravhandling i historie, Universitetet i Oslo 2010.
- ^ Side 190. Ole Martin Rønning: Stalins elever. Kominterns kaderskoler og Norges Kommunistiske parti 1926-1949. Doktoravhandling i historie, Universitetet i Oslo 2010.
- ^ Side 263. Ole Martin Rønning: Stalins elever. Kominterns kaderskoler og Norges Kommunistiske parti 1926-1949. Doktoravhandling i historie, Universitetet i Oslo 2010.
- ^ (no) Oppslag på Norske frivillige i Spania in BIBSYS
- ^ Side 117-118. Frode Færøy: Den kommunistiske motstandsbevegelsen i Bergensdistriktet, 1940 - 45. Hovedoppgave i historie, Universitetet i Oslo 1991
- ^ Side 311. Ole Martin Rønning: Stalins elever. Kominterns kaderskoler og Norges Kommunistiske parti 1926-1949. Doktoravhandling i historie, Universitetet i Oslo 2010.
- ^ side 127-130. Torgrim Titlestad: Stalin midt imot. Peder Furubotn 1938-41, Gyldendal (1977) ISBN 82-05-09293-1
- ^ Vedlegg 3, side xiii. Frode Færøy: Den kommunistiske motstandsbevegelsen i Bergensdistriktet, 1940 - 45. Hovedoppgave i historie, Universitetet i Oslo 1991
- ^ Side 303. Ole Martin Rønning: Stalins elever. Kominterns kaderskoler og Norges Kommunistiske parti 1926-1949. Doktoravhandling i historie, Universitetet i Oslo 2010.
- ^ Side 232. Kristian Ottosen: Nordmenn i fangenskap 1940-1945, Universitetsforlaget, 2. utg. Oslo 2004
- ^ Side 118-119. Frode Færøy: Den kommunistiske motstandsbevegelsen i Bergensdistriktet, 1940 - 45. Hovedoppgave i historie, Universitetet i Oslo 1991
- ^ Side 248. Tore Pryser: Hitlers hemmelige agenter, Universitetsforlaget 2001